Puerto de Mogan er fullt av turister, men til å være et turisthøl er det faktisk veldig fint. Byen ble visstnok laget av en danske med penger og sans for unge piker, og med sin nær-autentiske fiskelandsbylook skiller den seg ut fra de andre playaene, som jo ser ut som rene konstruksjoner (enorme fuglekasser rundt en strand og et kjøpesenter). Store deler av Arendal eier og leier i Puerto de Mogan, så det var rene sørlandsidyllen langs kaia (eller pollen). Ole ble kjent med noen nordmenn med en leilighet, og nøt godt av vaskemaskin, jacuzzi og litervis med vin.
Jeg og Ida bodde riktignok på et hotell i nabobyen Playa de Taurito (enorme fuglekasser rundt en strand og et kjøpesenter). Det var fint å bo på hotell, vi hadde til og med pool, der Ida kunne ligge å kose seg mens jeg satt i halvmørket på hotellrommet og skrev artikler til norske medier.
I Puerto de Mogan var det også anledning til strandliv, og Jon-Håkon lagde sandslott, med vollgrav, og jentene flokket seg rundt han, til stor frustrasjon for de lokale pretty-boysa som prøvde å briske seg ute i vannet med frisbie etc. Vi hadde flere hyggelige middager i Puerto de Mogan, både ombord og på de lokale restaurantene. Forresten, en av middagene ble litt ødelagt da vi ble lurt av servitrisen, og endte opp med en regning som var nesten dobbelt så stor. Gutta satt stille og konfliktsky, og Thea var den eneste som hadde guts til å påpeke ovenfor servitrisen at dette var svindel. Men vi betalte.
En tidlig Morgen måtte Ida og Thea ta sitt chartrede 737 hjem igjen. Det var trist. Heldigvis var det så tidlig på morgenen at man ikke fikk følt ordentlig på det akkurat i det de dro.
_
_
_
_
_
_
Klikk på bildet for å se bildeserie med store bilder...
_
_
_
_
_
_
_