Nytt mannskapsmedlem
Fra vi forlot Sao Luis den 2. februar hadde vi satelittelefonen på twentyfourseven med håp om å høre gla‘ nytt fra Ida og Harald. Ihla de Lencois som var vår nye havn, hadde verken internett eller mobildekning; kun en telefonkiosk. Den 4. februar kom med feiring av Håkon og nervepirrende hyppig kontrollering av satelittelefonen. Vi mente at det måtte ha gått 14 dager over termin, og begynte å bli litt nervøse. Den 6. februar tok vi oss inn til den lille landsbyen og fikk etter litt om og men telefonert Harald. Ett sekund betød ett tellerskritt, så vi ba Harald ringe opp – uten hell. Vi ringte opp igjen, og på cirka 30 sekunder kunne Harald fortelle, med sin sedvanlige rolige og balanserte telefonstemme, at Arthur hadde kommet til verden den 5. februar. Vi rakk å høre at han kom med keisersnitt men at alt var bra med mor. 51 centimeter og cirka 3.700 gram hvis vi husker riktig. Vi jublet, skålte i kald øl og satt straks i gang med en bokstavelig markering i Ihla de Lencois‘ sand.

Jon-Håkon, Emil, Håkon, Einar og Ole gratulerer dere masse, Harald og Ida. Vi er utrolig glade for at alt gikk bra, og at Ejdern har fått en ny matros. Vi regner med at Arthur allerede kjenner oss godt når vi kommer hjem, gjennom heltekvadene dere synger for ham hver kveld. Fint om dere også gjør litt innsats for at det første han sier kan bli noe som ”baut skip” eller ”hal toppseil”. Evt. ”Det er ikke så viktig hvem som har glemt å mate meg… men det er Pappa.”

Vi krysser fingrene for at den nybakte faren kan, mellom bleieskift og tåteflaskeoperering, få tid til å utfylle denne artikkelen med ord om opplevelsen.

Savner dere og gleder oss nå veldig til å komme hjem.