Kanalfart (Inverness - Fort Augustus)
Etter å ha sovet ut etter en egentlig ikke så strabasiøs overfart fra Norge bega vi oss inn i kanalen, gjennom de første slusene til Inverness, det skotske høylandets hovedstad. Vi la oss i en marina (varm dusj) før vi dro inn til byen for å utforske. Vi fant det vi trengte og ga oss i kast med sivilasjonens sysler, internet og fersktappet øl. Innen vi forlot byen hadde vi gjort sterkt inntrykk på de innfødte, de ønsket oss lykke til og ropte etter oss. ("Never forget Inverness. Never! Promise!")

Dagen etter fortsatte vi oppover kanalen. Kaledonienkanalen går tvers gjennom Skottland, og ble bygget i 1822, den er på sitt høyeste 37 meter og ligger i bånn av Storeglenn (the Great Glen), en dal som strekker seg mellom skotske høylandsfjell og gjennom locher fra Inverness til Fort Williams på andre siden. I motsetning til sitt eget utseende gjør skottene seg veldig flid med at kanalen skal se pen og velstelt ut.

Etter en del kanal kom vi opp til Loch Ness. Det var dårlig sikt men allikevel ganske flott, det var fantastisk natur og masse fugler. Det viste seg å være liv i vannet også, vi kastet ut en 250 grams sølvpilk og ble ganske snart belønnet med napp, det viste seg å være en lang ål, nesten tjue meter! Den tok hele plassen på fordekket men etter at Harald sløyet den og Ole hadde skåret den opp i passende stykker, fikk vi plass til det meste i tønnen med salt vi fikk fra Hjembu.

Omtrent midtveis i Loch Ness kom vi over Castle Urquhart. Det er et slott som har aner helt tilbake på tolvhundretallet, men etter at myndighetene tok bort boplikten på syttenhundretallet har stedet forfalt og besøkes bare av sommergjester som kommer med ferge i høysesongen. Men det lå fortsatt et sus av riddertid over stedet, vi ikledde oss våre mustorustninger og red våre apostelhester opp til murene. Siden det var utenfor høysesongen erobret vi like godt slottet heiste det norsk/svenske unionsflagget og erklærte området for norsk/svensk. Vi har ikke underrettet skotske myndigheter, men sildesalaten vaiet fortsatt stolt over slottet i det vi seilte videre langs Loch Ness, den største ansamlingen av ferskvann i Storbritannia.

Vi kom til andre enden av Loch Ness, Fort Augustus, midt på natta og la oss nedenfor slusene. Opp slusene i Fort Augustus dagen etter var det tett med turister og Ejderns sjarme og historiske aura gjorde at de samlet seg rundt oss. Vi ble avbildet og avfilmet og komplimenter og tilrop fyrte opp under våre allerede ikke ubetydelige egoer. Spesielt amerikanere vi traff var over seg av begeistring ("Where are you going?" "Brazil?" "You are some crazy norwegian bastards, you know that!"). Etter alle slusene var vi så slitne av å posere på bilder og fortelle om hvor gammel båten var at vi bestemt oss for å ta en natt til i Fort Augustus og kanskje ta en øl.

Vennligst ingnorér kjapp klipping og dårlig lyd.

_

_

_

_

_

Våre nye venner, Alison og Alan.

_