Czeski freski
På grunn av vårt evige ønske om den autentiske opplevelsen prøver vi alltid å komme i kontakt med de lokale. Vi satt oss derfor for å ta en øl på en pub som virket veldig lokal. Vi skulle bli kjent med lokale forhold, men ikke slik vi hadde trodd.

Metropolitten Ole som blant annet har jobbet som art director i Praha, hørte at det på nabobordetr ble snakket tsjekkisk, Ole lirte av seg noen tsjekkiske fraser og det viste seg at det var en gjeng med tsjekkiske gjestearbeidere som jobbet med å bygge opp en vannkraftstasjon i nærheten. De var veldig entusiastiske og alle skrek av begeistring hver gang Ole enten sa et ord som hørtes tsjekkisk ut eller nevnte et sted han visste om som lå i Tsjekkia, og når vi begynte å nynne på melodien fra "Tre nøtter til Askepott" begynte nesten alle å gråte.

De dro oss så med på "the Gondolian", et disco vi aldri ville ha funnet alene. Det så ut som en blanding av ungdomsklubben på Gjeving og kontikimuseet og var samlingspunkt for et tverrsnitt av Fort Augustus´ innbyggere og gjestearbeidere.

En litt tilbakelent DJ spilte eurodance fra slutten av nittitallet, dvs. ikke den bra eurodancen fra begynnelsen av nittitallet. Men det var allikevel, bokstavelig talt, hæla i taket stemning. Til tross for beskjedne gjestearbeiderlønninger var de svært spandable, og siden vi desperat prøvde å gjengjelde ble de desverre litt beruset.

_

_

_